Skrevet av Harald Ødegaard, 2008-08-10

Sexy fotball! Vi snakker ikke om kjedelige 1-0 seire til Liverpool, men om 6-5 seire til Tottenhom over Wigan, om 5-3 seire til Newcastle over Fulham, om fantastisk fotball fra The Hammers og om brasiliansk fotball fra HSIL's juniorlag. I kampen mot Korsvoll 2 viste endelig juniorlaget sitt sanne potensiale.
Etter en vårsesong som bare glimtvis viste hvilken storhet som skjuler seg i HSIL’s juniorlag, fant støtteapparatet ut at noe måtte gjøres for å frigjøre dette talentet. Som en udetonert bombe har juniorlaget fartet rundt om i Oslo og vist hele verden at det er noe på gang øverst i Groruddalen. Alle motstandere har skjønt at når dette laget en gang bestemmer seg for å eksplodere, så kommer det til å smelle så høyt at det vil gi gjenlyd helt ned i garderobeanlegget til Barcelonas junioravdeling. Det store spørsmålet var selvsagt: Hvordan skulle man frigjøre all denne ungdommelige glød, energi og virilitet, denne sinnssyke ansamlingen av pubertalt overmot, denne arrogante troen på at man er verdens herskere? Lagets støtteapparat fant ut at det var for lite rock’n’roll i laget, så av den grunn bestemte lagets ledere seg for å dra på musikalske studiereiser. Meningen var at energien de musikalske opplevelsene lederne ble utsatt for, skulle transformeres over til de frustrerte og uforløste fotballtalentene som sutret og jamret seg rundt om på Høybråten. Vi visste at hvis vårt Frankenstein-prosjekt lyktes, så ville synergieffekten bli så stor, at laget ville valse over all motstand i uoverskuelig framtid.

Som sagt, så gjort. Unni Storsveen dro til Jacksonville i USA for å tømme Tom Waits for energi på en konsert han holdt der. Og som om ikke det var nok, så reiste Alf Hansen noen uker senere til Dublin for å skvise samme mann for siste rester av krefter han måtte ha. ”I’m gonna suck that sick bastard dry”, var det siste fotballtaktikeren sa før han sammen med en spansk kamerat og en liter trøndersk XL1 reiste til Dublin. Ioannis Xepapadakis, Høybråtens egen chilloutmeister og ubestridte, tok turen til ”Drum’n’bass in ya’face festival” på/i Kos. Festivalen er nå inne i sin femte uke og Ioannis er ennå ikke kommet tilbake, men vi kan alle føle de intergalaktiske energivibrasjonene han daglig sender oss fra sitt technoparadis i Hellas. ”I say, let’s big up our own selectaman, the one and only Ioannis, the greek superman!” Harald var selvsagt også opptatt av at juniorgutta skulle bli overforet med gaiavibber, så han valgte å tilbringe fire dager på Øyafestivalen for at hver eneste lille celle på juniorlaget skulle bli fylt av en så saliggjørende kvanteenergi at begrepet ”chill out” ville bli et foreldet og meningsløst uttrykk på Høybråten i uoverskuelig framtid. For å få med mest mulig av denne kraftfulle sevjen som Øya hadde å tilby tilbake til den pubertale gjengen med unggutter fra Høybråten, ble også Unni Storsveen og moren til keeper-Sven med for å GJØRE Øyafestivalen. Nick Cave, den største bartekledde harryhelten av dem alle, rocka våre utsendte damer til de grader, at siste tog tilbake til Lillestrøm, ene og alene gikk på energi våre rockemødre hadde slurpet og slikket i seg fra det Grinderman etterlot seg på scenen.

Rockeeksperimentet tok på, og store deler av støtteapparatet tålte bare et par dager med overdoser med rock, men Harald, han tok fire dager med rock’n’roll på strak arm. Der resten av støtteapparatet tenkte på seg selv og sin egen helse, var Harald mer opptatt av at juniorlaget skulle klare å prestere i løpet av høstsesongen. Han ofret alt. Han gjennomgikk gjørme, Tupelo, godt drikke, dårlig mat, elendige sanitære forhold og alt hva en festival kan tilby av ordentlig rock’n’roll. Clipse og N.E.R.D med Pharrell Williams overbeviste selv en bevisst rocker som Harald om at energien ikke bare kommer fra garageband og mørke kjellere. Selv om en gjeng med SceneG’s forsøkte å stjele energien tilbake, klarte Harald å ta med seg store ladninger tilbake til Høybråten. Hele verden eksploderte i lyd, lyd, lyd, lyd, lyd, lyd, lyd da My Bloody Valentine støvsugde hver stakkars sjel på konsertområdet for krefter, før de i en kakofoni av støy, vellyd og wall of sound overførte 10 000 års oppsamlet uforløst holocaust av energi til maincoach Harald. Han bare stod der, med øynene lukket og tok i mot, og tok i mot, og tok i mot, og tok imot, og tok imot………. før han ga alt fra seg til en sulteforet gjeng med unggutter fra Høybråten som stod klare på en regnvåt bane for å møte blaserte Korsvoll 2. Hvordan det gikk? HSIL’s håpefulle knuste Korsvoll Tandori Chickens med komfortable 7-4. Say no more! All hail rock’n’roll!